Følgende artikkel sto på trykk i programmet til Schola Cantorums 40-års jublieumskonsert i 2004

Korsangere er en egen rase 

Det hele slutter ganske metafysisk. Jeg sitter sammen med tre generasjoner dirigenter for Schola Cantorum, og de er skjønt enige om at Schola Cantorum har en slags kor-ånd, en identitet som består selv om sangerne skiftes ut. Etter en time sammen med Knut Nystedt er det imidlertid liten tvil om hvor den kommer fra.

Knut Nystedt, som fyller 90 år neste år, forteller om en busstur fra Chateau Neuf til Praha og tilbake så vi synes vi har vært med på den, alle sammen. - På vei hjem var det en korist som tok mikrofonen, sier Nystedt. - Jeg tror det var Gunnar Flåtten. Han ville takke en person som hadde reist sammen med koret hele veien og som var 40 år eldre enn dem. Jeg snudde meg i bussen og så etter vedkommende, jeg. Jeg følte meg jo jevnaldrende med dem.

I 1964 kom Knut Nystedt fra USA til Institutt for musikk og teater på Universitetet i Oslo. Under armen hadde han Lindemans takteringsbok, og det tok ikke lang tid før koret Collegium Musicum Vocale var startet. - Jeg hadde stemmeprøve, sier han. - Det var ikke snakk om at alle fikk være med.

Etter to år skiftet koret navn til Schola Cantorum. - Det var faktisk Frank Pooler som kom med navnet Schola Cantorum, sier Nystedt. - Pooler er den som har betydd mest for musikken min i USA, sammen med Leland B. Sateren. Pooler skrev en viktig bok som heter "Ny notasjon i kormusikken".

En av Scholas første konserter var i 1967. - Vi urframførte Kåre Kolbergs "Plym Plym", i samarbeid med Ny Musikk, forteller Knut Nystedt. - Konserten ble overført i radio. "Plym Plym" er en klassiker. Det ble skrevet i 1966 og er bygget over Stein Mehrens dikt "Man er tilstede" fra samlingen Gobelin Europa. Stykket dreier seg om en restaurantsituasjon, der man sitter og snakker om tilsynelatende betydningsfulle ting - som i virkelighet slett ikke er betydningsfulle, bare noe man gjør for å få tiden til å gå. Kolberg forsøker å gjengi situasjonen akustisk, med diffuse lyder som glir over i hverandre, og musikalsk med litt pop, litt slager og litt halvkulturell musikk i uforpliktende blanding.

Knut Nystedt
- Jeg tror Nystedts og Scholas innsats for den nye musikken har vært noe av det viktigste ved korets virksomhet, sier Kåre Hanken. Hanken dirigerte Schola fra 1987 til 1999. - I 1972 arrangerte Knut Nystedt og Leland B. Sateren et seminar på Jessheim. Dette seminaret ble viktig for etableringen av ny musikk i repertoaret til norske kor. I tillegg er jo Schola et studentkor, og ny musikk passer for unge stemmer.

- Jeg forestiller meg at det er stor forskjell på notelesingen hos korsangere for 40 år siden og i dag, sier hun som dirigerer Schola i dag, Tone Bianca Dahl. - Å ja, jeg måtte bruke mye lengre tid på å øve inn ting, sier Nystedt. - Solistkoret i dag, for eksempel, de kan jo synge mer eller mindre rett fra bladet. Jeg husker vi gjorde Matteuspasjonen i Trefoldighetskirken, for eksempel, med Solistkoret, Sølvguttene og Schola Cantorum - det var en lang innstuderingsperiode.

1973 var også et viktig år. Schola Cantorum hadde konsert i Akershus Slottskirke, hvor de blant annet framførte Max Regers "O Tod, wie bitter bist du". - Dag Winding-Sørensen skrev i Aftenposten etterpå at framføringen av dette verket var "overbevisende" og "plasserer Schola i første rekke blant våre kor", forteller Nystedt med stolthet i stemmen. - Samme år var det turné til England. Vi hadde konserter i Cambridge, Norwich og Oxford.

I 1976 dro Schola Cantorum til Tyskland. - Vi var invitert til et kor som het Jugendkantori Essen av dirigenten deres, Ursula van den Busch, sier Knut Nystedt. Han uttaler dirigentens navn med en skøyeraktig undertone så man umiddelbart kan se damen for seg og oppfatte hvordan hun har vært gjenstand for en kombinasjon av stor takknemlighet og ustyrlig moro. Ursula og Jugendkantori Essen kom også på gjenvisitt til Torshov kirke der Nystedt var organist.

Stemningen når Schola er på turné har nok ikke forandret seg nevneverdig på 30 år. - Da vi kom til byen der Beethoven ble født, hadde de invitert oss til den norske ambassaden, sier Nystedt. - Vi rotet med veien og fant ikke frem. Da vi omsider fant det, var det bare én person igjen der som gikk rundt og ryddet og sa "nei, det er slutt her". Det var 17. mai, og vi skulle ha vært med på den store feiringen. Da styrte vi til nærmeste restaurant og holdt fest for oss sjøl!

Året etter satte Schola seg inn i en buss på Majorstua og kjørte til Praha. - Det syntes alle var helt greit, forteller Nystedt. - Vi har innom Berlin, det var spennende. Kåre Hanken skyter inn et minne om en turné med Ålesund kirkekor - i telt. - Det øste ned, husker jeg, og teltene lå i en slags dump, så alt vannet samlet seg nede hos oss, ler han.

I 1979 var Schola Cantorum i Skottland. Andre viktige konserter i denne perioden var urframføringen av Nystedts eget "Te Deum" i Trefoldighetskirken og en konsert med Gunnar Sønstevolds "Litani i Atlanta" i Oslo Konserthus. - Sønstevolds verk handlet om de svartes frigjøringskamp i Amerika, forteller Nystedt. Dette repertoaret vitner om en åpenhet og orientering utover de europeiske klassikerne, som kanskje har noe av sin bakgrunn i det at Nystedt utdannet seg i USA.

- Gunnar Sønstevold var et utrolig menneske, sier Knut Nystedt. - Har dere hørt historien om da han skulle heise det nye flygelet sitt inn i leiligheten? Det kom ikke opp trappen, så det ble heist opp med en kran. Da flygelet hang der og det skulle inn av vinduet, skjedde det som ikke måtte skje - noe løsnet, og det falt i bakken. Etter en liten stund snudde Sønstevold seg mot transportfolkene og sa: "Hørte dere den klangen, gutter?"

Den siste turneen med Schola Cantorum som Knut Nystedt var med på, var til Island i 1983. - Vi var i Reykjavik, Skarholt, og Vestmanna, husker han. - Tiden med Schola var en svært rik tid i mitt liv.

Jon Fylling
Da Nystedt sluttet, tok Jon Fylling over i en liten periode. - Det var bare et semester, til de hadde ansatt en ny dirigent, sier Jon Fylling på telefon. - Men det var en flott opplevelse! Det var samtidig som jeg tok hovedfag, så det var en utfordring. Vi hadde konserter i Bergen, en veldig fin tur, husker jeg.

Carl Høgset
Den som ble ansatt, var Carl Høgset. - Jeg hadde en fin tid i Schola Cantorum, sier Høgset. - Vi var på turer til Praha og Tyskland. I Tyskland besøkte de organist Ursula igjen, som tydeligvis har vært en viktig person i Scholas historie. - Hun tok meg med opp i leiligheten sin, forteller Høgset. - Hun bodde langt oppe i kirketårnet! Inne var veggene tapetsert med konsertplakater.

Deretter overtok Kåre Hanken. Hans første turné med Schola gikk til Nederland. - Det er nødvendig med turnéer som driver en framover, sier han. - Men i din tid reiste dere jo etter hvert til veldig fjerne hilmmelstrøk, sier Nystedt. - Ja, mellom 1993 og 1998 var vi to ganger i Japan og to ganger i Sør-Afrika, sier Hanken. - Den første gangen i Japan husker jeg faktisk ikke forhistorien akkurat nå. Men den andre gangen var vi invitert av UD i forbindelse med kulturprogrammet rundt OL. Sør-Afrika kom istand gjennom en kontakt mellom Universitetet i Oslo og et universitet der nede, samt at vi hadde et sørafrikansk medlem i koret, Howard Gamble, som gjennomførte turnéen.

Som en følge av korets reiser i Sør-Afrika ble Kåre Hanken trukket inn i arbeidet med å etablere dirigentutdanning i landet. Med seg har han blant annet hatt Nystedts musikk. Selv etter Knut Nystedts dirigentperiode i koret, har musikken hans vært sterkt tilstedeværende på Scholas repertoar.

Kåre Hanken
- Du skulle ha vært der da vi gjorde "Immortal Bach" i Sør-Afrika, sier Kåre Hanken til komponisten. - Det kom en dirigent løpende bak scenen og spurte: "Can you sing it again?" Han var så fascinert av overtonene, og han kunne ikke tro at klangene var notert.

Under Hankens ledelse reiste koret også i Baltikum og spilte inn to CDer, den ene med verk av Knut Nystedt for det engelske plateselskapet ASV. Da Kåre Hanken sluttet i 1999, tok Eirik Sørborg steget fra tenorrekken til dirigentpulten. - For meg representerer Scholatiden en serie hellige øyeblikk, forteller han når vi ringer. - De er spredt over alt fra Cape Town, Tallinn, Valdres, Tokyo og Blindern til en kirkekjeller i Hondarribia. Det har vært mange magisk klingende øyeblikk, og øyeblikk med magisk klingende mennesker.

Eirik Sørborg utdannet seg til kordirigent etter å ha studert musikkvitenskap og sunget i Schola. - Som syngende ung mann i ensemblet ble jeg brennmeret av dette, sier han. - Det var en lidenskapelig tid og jeg ville aldri, aldri vært den foruten. Wolfgang Rihm har skrevet et verk som heter "Gesungende Zeit". Slik står Schola-årene for meg; som sunget tid.

Eirik Sørborg
Med Sørborg reiste Schola på turné til Møre-byene og til Baltikum. Da han sluttet i 2002 for å flytte hjemover til Kristiansund, tok Tone Bianca Dahl over, og det er hun som vokter Scholas ånd i dag. Hvor har ferden gått i hennes tid?

Hun ler. - Vi har foreløpig vært i Moss, sier hun. - På noen måter er det vanskeligere nå. Det er så mange god kor, alle vil på turné, og det er vanskelig å få finansiert reiser. Buss og telt duger ikke lenger, det er ingen som vil det. Vi har hatt planer om Danmark en stund, men nå har vi bestemt oss for Italia i stedet. Vi reiser til Italia til sommeren, og før det er vi engasjert til Oslo internasjonale kirkemusikkfestival i mars. Det har jo også vært litt utskifting blant sangerne, men nå har vi bygget opp et veldig fint ensemble.

- Hvor god søkning var det til koret i din tid? spør Kåre Hanken, henvendt til Nystedt. - Det var jo stor utskiftning, det blir gjerne slik i studentkor, sier Nystedt. Men samtidig fortsatte folk gjerne å være med lenge etter at de hadde sluttet på instituttet, sier Nystedt, anerkjennende, men samtidig litt undrende, som om han lurer på hva i all verden det er som holder folk fast.

tn tone
Alle tre ser på hverandre og tenker plutselig på det samme. - Nei, Kjell Viig synger ikke i Schola lenger, sier Tone Bianca. - Men han er æresmedlem. - Jeg husker en episode, sier Kåre Hanken. - Vi hadde avslutning av et semester hjemme hos meg. Det var Kjells 25. semester i Schola, men det var jo ingen av oss som hadde tellingen på det. Plutselig bad han om ordet og holdt en liten tale som endte med at han ville dele ut en vin til en korsanger som hadde jubileum. Så holdt han den frem med den ene hånden, snudde seg og tok imot med den andre, og så var feiringen i gang...

- Ja, korsangere er en egen rase, humrer Knut Nystedt. Alle nikker, og det lyser samtidig av de tre dirigentene at de elsker oss...

Hild Borchgrevink

 

Neste konserter

fre sep 15
Kulturnatt i Oslo Domkirke

Kjøp album

2L095

 

Støtt oss

Grasrotandelen small

 

Sagt om Schola

  • image
  • image
  • image